I denne mørke midtvinterstid har jeg lyst til å dele et tyrkisk dikt som Orhan Gencebay har satt melodi til. Noen av dere har kanskje hørt sangen sunget enten av Orhan Gencebay eller av Sezen Aksu, Tyrkias pop-dronning? Jordskjelvet I natt, i denne byen Retter alt seg mot ett punkt Sjelen er til salgs Byen er et marked Tråkkes under fot, hey hey Inntil morgengry Roper kuplene: Hu Guds tjenere svaier hu, hu, hu Hva er dette for tilbedelse? Hvem er det som kaller? Alles blikk safrangule Hus flate i bønn Ved midnatt roper alle rom: Hu markedshallene svaier Hu hu hu Min elskede tier Fra hodet kommer ingen beskjed Det svartner for øynene Fra snøen, jorda hey hey Telegram på telegram Mastene, de roper Hu Strømlinjene svaier Hu hu hu Hva er denne rystelsen på jorda? Opp og ned, opp og ned Det er dommedag Og det er vinter I alle hager, hey hey En gudstjeneste har begynt Trærne roper Hu Greiner svaier Hu hu hu I natt, i denne byen Retter alt seg mot ett punkt Sjelen er til salgs Byen er et marked Tråkkes under fot, hey hey Inntil morgengry Roper kuplene ”Hu” Guds tjenere svaier hu, hu, hu hu, hu, hu hu, hu, hu Tekst: Bekir Sıtkı Erdoğan Oversettelse: Gunvald Ims To kommentarer til to sentrale begrep i teksten: Ordet som er brukt for jordskjelv, er "zelzele", som også er tittelen på en sura i Koranen. Den handler om dommedag. “Hu” er et persisk ord som tilsvarer vårt “Gud”. På tyrkisk brukes det flittig innen visse sekter under seremonier der poenget er å komme i ekstase. Da er det viktig å repetere ordet taktfast mens man beveger kroppen i samme rytme. En kommentar (og invitasjon) til kontekstualisering: Diktet ble skrevet etter jordskjelvet i Adapazari, 1967. Jordskjelv er en realitet for mange mennesker i Tyrkia og andre steder i verden, ikke bare når de skjer, men hver gang man kommer til å tenke på at det meste av det man omgir seg med, sannsynligvis vil klappe sammen i løpet av ens levetid. Her i Skandinavia deler vi ikke denne angsten, men kanskje kan diktet relateres til andre "jordskjelv"?